Da den hellige byen var i fred og lovene ble godt holdt, på grunn av den gudfryktige Onias, ypperstepresten, og hans hat mot ondskap,

Now when the holy city was inhabited with all peace, and the laws were kept very well, because of the godliness of Onias the high priest, and his hatred of wickedness,

Hendte det seg slik at til og med kongene selv æret stedet og priste tempelet med sine beste gaver;

It came to pass that even the kings themselves did honour the place, and magnify the temple with their best gifts;

Så mye at Seleukos av Asia dekket alle kostnadene ved ofringene fra sine egne inntekter.

Insomuch that Seleucus of Asia of his own revenues bare all the costs belonging to the service of the sacrifices.

Men en Simon av Benjamins stamme, som ble utnevnt til forvalter av tempelet, havnet i konflikt med ypperstepresten om uorden i byen.

But one Simon of the tribe of Benjamin, who was made governor of the temple, fell out with the high priest about disorder in the city.

Og da han ikke kunne overvinne Onias, henvendte han seg til Apollonius, sønn av Thraseas, som da var guvernør over Celosyria og Fønicia.

And when he could not overcome Onias, he gat him to Apollonius the son of Thraseas, who then was governor of Celosyria and Phenice,

Han fortalte ham at skattekammeret i Jerusalem var fullt av utallige summer penger, slik at mengden av deres rikdommer, som ikke tilhørte ofringene, var uendelige, og at det var mulig å føre alt inn i kongens hender.

And told him that the treasury in Jerusalem was full of infinite sums of money, so that the multitude of their riches, which did not pertain to the account of the sacrifices, was innumerable, and that it was possible to bring all into the king's hand.

Da Apollonius kom til kongen og fortalte ham om pengene han hadde hørt om, valgte kongen ut Heliodoros, sin skatteforvalter, og sendte ham med en ordre om å hente de nevnte pengene.

Now when Apollonius came to the king, and had shewed him of the money whereof he was told, the king chose out Heliodorus his treasurer, and sent him with a commandment to bring him the foresaid money.

Så reiste Heliodoros med en påstand om å besøke byene i Celosyria og Fønicia, men egentlig for å oppfylle kongens hensikt.

So forthwith Heliodorus took his journey; under a colour of visiting the cities of Celosyria and Phenice, but indeed to fulfil the king's purpose.

Da han kom til Jerusalem og ble vennlig mottatt av byens yppersteprest, fortalte han ham hva han hadde hørt om pengene, og forklarte hvorfor han kom, og spurte om dette virkelig kunne stemme.

And when he was come to Jerusalem, and had been courteously received of the high priest of the city, he told him what intelligence was given of the money, and declared wherefore he came, and asked if these things were so indeed.

Da fortalte ypperstepresten ham at det var slike penger lagt opp for å støtte enker og foreldreløse barn:

Then the high priest told him that there was such money laid up for the relief of widows and fatherless children:

Og at noen av dem tilhørte Hirkanos, sønn av Tobias, en mann med stor ære, og ikke som den onde Simon hadde feilinformert. Summen var totalt på fire hundre talenter sølv og to hundre av gull.

And that some of it belonged to Hircanus son of Tobias, a man of great dignity, and not as that wicked Simon had misinformed: the sum whereof in all was four hundred talents of silver, and two hundred of gold:

Og at det var helt umulig at slike urettferdigheter skulle gjøres mot dem som hadde betrodd det til helligheten i stedet, og til tempelets majestet og ukrenkelige hellighet, æret over hele verden.

And that it was altogether impossible that such wrongs should be done unto them, that had committed it to the holiness of the place, and to the majesty and inviolable sanctity of the temple, honoured over all the world.

Men Heliodoros, på grunn av kongens ordre til ham, sa at det på en eller annen måte måtte bringes inn i kongens skattekammer.

But Heliodorus, because of the king's commandment given him, said, That in any wise it must be brought into the king's treasury.

Så på den dagen han hadde satt, gikk han inn for å ordne denne saken, og det var stor uro gjennom hele byen.

So at the day which he appointed he entered in to order this matter: wherefore there was no small agony throughout the whole city.

Men prestene, som kastet seg ned foran alteret i sine prestedrakter, ropte til himmelen om ham som hadde laget en lov om å oppbevare gitte ting, at de trygt skulle bevares for dem som hadde betrodd dem.

But the priests, prostrating themselves before the altar in their priests' vestments, called unto heaven upon him that made a law concerning things given to he kept, that they should safely be preserved for such as had committed them to be kept.

Da noen så ypperstepresten i ansiktet, ville det såret deres hjerte, for hans uttrykk og endringen av hans farge avslørte den indre smerten han følte.

Then whoso had looked the high priest in the face, it would have wounded his heart: for his countenance and the changing of his colour declared the inward agony of his mind.

For mannen var så omgitt av frykt og kroppens gru, at det var klart for de som så på ham hvilken sorg han hadde nå i sitt hjerte.

For the man was so compassed with fear and horror of the body, that it was manifest to them that looked upon him, what sorrow he had now in his heart.

Andre strømmet ut av sine hus til den felles bønn, fordi stedet kunne falle i forakt.

Others ran flocking out of their houses to the general supplication, because the place was like to come into contempt.

Og kvinnene, iført sekkelerret under brystene, fylte gatene, og jomfruene som var holdt tilbake løp noen til portene, noen til murene, og andre så ut av vinduene.

And the women, girt with sackcloth under their breasts, abounded in the streets, and the virgins that were kept in ran, some to the gates, and some to the walls, and others looked out of the windows.

Og alle, med hendene strakt mot himmelen, ba.

And all, holding their hands toward heaven, made supplication.

Da ville det gjort en person vondt å se mengden av alle slags mennesker falle ned, og frykt ble fylte ypperstepresten i en slik smertefull tilstand.

Then it would have pitied a man to see the falling down of the multitude of all sorts, and the fear of the high priest being in such an agony.

De ropte da til den Allmektige Herre for å holde de overleverte tingene trygge og sikre for dem som hadde betrodd dem.

They then called upon the Almighty Lord to keep the things committed of trust safe and sure for those that had committed them.

Likevel utførte Heliodoros det som var bestemt.

Nevertheless Heliodorus executed that which was decreed.

Nå, da han selv var til stede der med vaktene rundt skattekammeret, forårsaket åndenes Herre og All makts Fyrste en stor åpenbaring, slik at alle som tok dristighet til å komme inn med ham ble forbløffet ved Guds kraft, og besvimte, og ble svært redde.

Now as he was there present himself with his guard about the treasury, the Lord of spirits, and the Prince of all power, caused a great apparition, so that all that presumed to come in with him were astonished at the power of God, and fainted, and were sore afraid.

For de ble vist en hest med en fryktinngytende rytter, og prydet med et vakkert dekke, og den løp kraftfullt framover, og slo mot Heliodoros med sine fremføtter, og det så ut som om han som satt på hesten hadde en hel rustning i gull.

For there appeared unto them an horse with a terrible rider upon him, and adorned with a very fair covering, and he ran fiercely, and smote at Heliodorus with his forefeet, and it seemed that he that sat upon the horse had complete harness of gold.

Dessuten viste det seg to andre unge menn foran ham, fremtredende i styrke, utmerket i skjønnhet og fine i klær, som sto ved hans side på hver side; og pisket ham kontinuerlig, og ga ham mange vonde slag.

Moreover two other young men appeared before him, notable in strength, excellent in beauty, and comely in apparel, who stood by him on either side; and scourged him continually, and gave him many sore stripes.

Og Heliodoros falt brått til jorden, og ble omsluttet av stor mørke: men de som var med ham løftet ham opp, og satte ham i en båre.

And Heliodorus fell suddenly unto the ground, and was compassed with great darkness: but they that were with him took him up, and put him into a litter.

Slik bar de ham, som nylig hadde kommet med et stort følge og med hele sin vakt inn i nevnte skattekammer, ut, ute av stand til å hjelpe seg selv med sine våpen: og de anerkjente åpenbart Guds kraft.

Thus him, that lately came with a great train and with all his guard into the said treasury, they carried out, being unable to help himself with his weapons: and manifestly they acknowledged the power of God.

For han ved Guds hånd ble slått ned, og lå målløs uten noe håp om liv.

For he by the hand of God was cast down, and lay speechless without all hope of life.

Men de priste Herren, som mirakuløst hadde æret sitt eget sted: for tempelet, som litt før var fylt av frykt og uro, ble fylt med glede og lykke da den Allmektige Herre viste seg.

But they praised the Lord, that had miraculously honoured his own place: for the temple; which a little afore was full of fear and trouble, when the Almighty Lord appeared, was filled with joy and gladness.

Så ropte noen av Heliodoros' venner straks til Onias, at han skulle be Den Høyeste om å gi ham livet, han som lå klar til å oppgi ånden.

Then straightways certain of Heliodorus' friends prayed Onias, that he would call upon the most High to grant him his life, who lay ready to give up the ghost.

Så ypperstepresten, med mistanke om at kongen kunne misforstå at det var blitt gjort forræderi mot Heliodoros av jødene, ofret et offer for mannens helse.

So the high priest, suspecting lest the king should misconceive that some treachery had been done to Heliodorus by the Jews, offered a sacrifice for the health of the man.

Nå, mens ypperstepresten gjorde en forsoning, dukket de samme unge mennene opp i samme klær og sto ved siden av Heliodoros, og sa: Gi Onias, ypperstepresten, stor takk, for på grunn av ham har Herren gitt deg livet:

Now as the high priest was making an atonement, the same young men in the same clothing appeared and stood beside Heliodorus, saying, Give Onias the high priest great thanks, insomuch as for his sake the Lord hath granted thee life:

Og sett at du har blitt straffet av himmelen, forklar for alle mennesker Guds mektige kraft. Og da de hadde talt disse ordene, forsvant de.

And seeing that thou hast been scourged from heaven, declare unto all men the mighty power of God. And when they had spoken these words, they appeared no more.

Så ofret Heliodoros, etter at han hadde ofret til Herren, og gjort store løfter til ham som hadde reddet livet hans, og hilst på Onias, vendte han tilbake med sitt følge til kongen.

So Heliodorus, after he had offered sacrifice unto the Lord, and made great vows unto him that had saved his life, and saluted Onias, returned with his host to the king.

Så vitnet han til alle mennesker om den store Guds gjerninger, som han hadde sett med sine egne øyne.

Then testified he to all men the works of the great God, which he had seen with his eyes.

Og når kongen sendte Heliodoros, som kunne være en passende mann å sende enda en gang til Jerusalem, sa han:

And when the king Heliodorus, who might be a fit man to be sent yet once again to Jerusalem, he said,

Hvis du har noen fiende eller forræder, send ham dit, og du skal få ham godt tuklet, hvis han unnslipper med livet: For på det stedet, uten tvil; er det en spesiell Guds kraft.

If thou hast any enemy or traitor, send him thither, and thou shalt receive him well scourged, if he escape with his life: for in that place, no doubt; there is an especial power of God.

For han som bor i himmelen har sitt øye på det stedet, og forsvarer det; og han slår og ødelegger dem som kommer for å skade det.

For he that dwelleth in heaven hath his eye on that place, and defendeth it; and he beateth and destroyeth them that come to hurt it.

Og hendelsene vedrørende Heliodoros, og bevoktningen av skattekammeret, skjedde på denne måten.

And the things concerning Heliodorus, and the keeping of the treasury, fell out on this sort.